VSN Høringssvar om vannscooterforskriften

0
279
Vannscooternorge.no
Vannscooternorge.no

Under følger kopi av vårt høringssvar som ble sendt inn i forbindelse med høringen om oppheving av vannscooterforskriften.

Høringssvar om Oppheving av Forskrift om bruk vannscooter og lignende.

Klima- og miljødepartementet sendte den 23.12.2016 ut på høring forslag om å oppheve forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende.

Vannscooter Norge støtter dette forslaget med bakgrunn i relevant dokumentasjon, erfaringer og tilbakemeldinger fra våre medlemmer.

Vannscooter Norge (heretter VSN) er Norges største forum for vannscooter, med over 17500 medlemmer på våre sider og vi ønsker å belyse noen av de utfordringer brukere av vannscooter har med dagens regelverk, og hvorfor endring eller oppheving av forskriften er nødvendig.

Først ønsker vi berømme KMD for å følge opp regjeringens politiske plattform (Sundvolden) hvor man uttrykte en intensjon om å oppheve særnorske påbud og forbud.

Vi skal ikke mange år tilbake i tid før aktiviteter som skateboard var forbudt i Norge, og historien knyttet til vannscooter er ikke ulik den saken, i form av holdninger til relativt nye og i Norske øyne fremmede farkoster eller sportsgrener. Det er en begrenset tradisjon for motorsport i Norge, og både holdninger og kunnskap knyttet til slik aktivitet kan tydelig sees i reguleringer og forutsetninger knyttet til de ulike aktivitetene. Tilrettelegging burde i større grad være en rød strek i slike saker, men vi opplever at man i Norge har lettere for å fokusere på forbud i slike saker. Man skal huske på at denne forskriften kom på plass etter sterkt press fra ESA der man slo fast at det tidligere totalforbudet mot vannscooter var i strid EØS-avtalen. Man endte da opp med den nåværende forskriften, som etter å ha virket i ca. 3 år har vist seg å fremdeles være diskriminerende for brukere av vannscooter i Norge.

Vi ser at Vista Analyses rapport omhandler saken og problemstillingene på en god måte og registrer at de utfordringene våre medlemmer melder tilbake om, støttes både av Vista analyse og Miljødirektoratet. Hovedutfordringene for brukere slik forskriften er utformet per i dag er at vårt kystlinje har en variert topografi og befolkning langs sjø og vann, og at forskriftens omfang slår ut forskjellig fra sted til sted. Forskriftens restriksjons og forbuds soner gir dessverre ugunstige forhold for lovlig å trygt ferdes på steder der andre fartøy på sjøen i friere grad kan ferdes med hjemmel i de andre gjeldende forskrifter på sjø og vann, som for øvrig også gjelder for vannscooter. Forskriftens hovedtrekk er å forby vannscooter trafikk i enkelte forbuds soner, og en generell fartsbegrensning på 5knop 400/500m fra land. Realiteten er at disse sonene mange steder fører til at man ikke kan føre vannscooter i det hele tatt, eller fører til unaturlige rutevalg som kan føre til farlig situasjoner for førere av vannscooter eller annen trafikk som opererer i større hastigheter i samme område. Har man for eksempel land på to eller flere sider av fartøyet vil man kunne oppleve at naturlige farleder som er på opp mot en kilometer i bredde ikke kan benyttes av vannscootere i samme hastighet som øvrig båttrafikk. Dette er selvfølgelig unaturlig, diskriminerende og potensielt farlig. Dette taler for at hastighets begrensning i de nåværende sonene bør slik vi ser det tilpasses øvrig båttrafikk og siden dette er hoved kjernen i forskriften bør forskriften oppheves da slik trafikk allerede er regulert av andre forskrifter.

Vi har bitt oss merke i at flere negative høringssvar og omtale i media om saken er meget geografisk konsentrert, ser man dette i en større sammenheng er det en god indikasjon på at forskriftens landsdekkende forbuds soner bør fjernes og at regulering skjer lokalt. Det synes å være en sterk overvekt av negative holdninger til vannscooter i den sørlige delen av vårt land. Men vi tørr påpeke at det er en vesentlig forskjell på både topografi og befolkning i de forskjellige landsdeler og kommuner og at dette i større grad bør vektlegges i denne saken.

Vi ser at det er ett sterk fokus på miljøaspektet ved bruk av vannscooter og press på andre brukergrupper av de samme områdene, men felles for disse høringssvarene er at de ikke i det hele tatt vurderer sikkerheten for brukere av vannscootere. Miljø og støy argumentene i høringssvarene baserer seg i stor grad på dårlig dokumenterte hypoteser og gamle myter,fordommer eller referanser til foreldet dokumentasjon. Å hevde at vannscootere vil føre til store miljøskader blir noe merkelig om man ser på antall vannscootere som finnes i Norge sammenlignet med antall andre fritidsfartøy som også ferdes langs vår kyst. Det blir også feilaktig hevdet at om forskriften forsvinner vil vi se en drastisk økning i salget av vannscootere, Norge er i produsentenes øyne ikke ett prioritert marked og det er lite trolig at man vil se en større tildeling av produserte maskiner til Norge selv om forskriften forsvinner.

Ferdsel med båt på sjø og vann er allerede i dag regulert i flere forskrifter og hensynet til både andre som ferdes på sjøen, badende og sårbare områder er godt ivaretatt i disse forskriftene. Det er derfor noe betenkelig at store grupper og seriøse organisasjoner forsøker å fremstille oppheving av vannscooter forskriften som om at slike fartøy vil kunne ferdes fritt og uten reguleringer. Vi er også meget betenkt over at det bevisst legges frem argumenter som er direkte feil eller at sitater er tatt ut av sin sammenheng i mange av de innsendte høringssvarene. Vi håper derfor at alle sider av saken belyses under behandlingen og at sikkerhet har ett sterkt fokus. Vi registrerer at det sammen med høringsforslaget er lagt ved skjema som skal brukes til lokal regulering av ferdsel med båt. Det er en stor bekymring i vannscooter miljøet at kommuner som er utpreget negative til vannscooter i stor grad vil innføre strenge eller strengere restriksjoner for bruk av vannscooter eller lignende fartøy. Vi ber om at det legges føringer for kommuner som legger sterke restriksjoner for bruk av vannscooter eller lignende fartøy må legge til rette for at bruk av vannscooter i enkelte områder kan tillates og at transport etapper ikke må skje i en slik måte at sikkerhet for fører eller andre blir en risikofaktor.

En endring i måten organisert båtsport kan søke om trenings og konkurranse områder må også vurderes. Slik dagens forskrift i praksis fungerer finnes det ikke mulighet for etablering av nye anlegg i Norge. Å regulere store områder for å legge ut enkle vannsport baner er i ett lite land som Norge det samme som å nekte slik aktivitet å utvikle seg. Kommuner må få tilbake sin reguleringsmyndighet for slike anlegg og ikke ligge hos Miljødirektoratet som det gjør i dag.

Organisert aktivitet på baneanlegg vil kunne være med å skape gode holdninger og fremme trygg bruk av fartøy på sjøen.

Vannscootere som selges i Norge i dag er for øvrig definert som båt klasse C og slike fartøy bør selvfølgelig kunne brukes på samme måte som tilsvarende klassifiserte fartøy, uavhengig av en eventuell maks hastighet eller at de har en bedre manøvrerings evne enn andre båttyper. Det er til syvende og sist fører av ett fartøy som må vise hensyn til sine omgivelser. Dette for å sikre at både han, andre personer, omgivelser eller andre fartøy ikke utsettes for skade, sjenerende støy, eller skade på miljøet, og ikke fartøyets definisjon generelt.

Vannscooter forskriften bør derfor slik vi ser det oppheves og at vannscooter likestilles med andre båter.

Med vennlig hilsen:

Vannscooter Norge

www.facebook.com/vannscooternorge

epost: [email protected]