VANNSCOOTER: EN FOLKEFIENDE?

0
1199
Vannscooternorge.no
Vannscooternorge.no

ER KAMPEN VUNNET? 

«SELV OM NOEN HØYRØSTEDE POLITIKERE OG ORGANISASJONER TALTE MOT OPPHEVING AV VANNSCOOTERFORSKRIFTEN, SELV OM MEDIA VAR IMOT OPPHEVING, SNAKKET DE IKKE FOR NORGE. NORGES STEMME VAR DET TAUSE FLERTALLET!»

VANNSCOOTERFORSKRIFTEN ER OPPHEVET, FORNUFTEN HAR SEIRET!

Er vannscootere en folkefiende i Norge?

Svaret er nok nei, vi tar debatten om hvorfor. Vi snakker nok ikke om en moderne versjon av Henrik Ibsenś drama «En folkefiende», men noen likheter til den historien kan man med sikkerhet finne i sagaen om vannscooter i Norge.

For motstanden i en del av den politiske ledelse i enkelte deler av landet, «borgerskapet» og store deler av de etablerte mediene spesielt på sør og østlandet har høyrøstet sendt ut den ene forvridde halvsannheten og løgnen etter den den andre i denne saken i lang tid, naturlig nok har de en del reelle poeng, men i stor grad gjelder disse punktene også for bruk og regulering av alle fartøyer på sjø og land. Vi har ikke akkurat stått på torget og ropt vår sak for mye i forbindelse med opphevingen av vannscooterforskriften, dette har vært bevisst. I likhet med Norges Vannscooterforbund har vi vurdert det taktisk riktig å jobbe i kullissene og heller vinne frem på saklighet fremfor å spre alternative fakta og fake news. For det står ikke på mangel av påstander og gamle fordommer eller oppkonstruerte utfordringer når vannscooter er blitt diskutert den siste uken og de siste 6 månedene. Men for en gangs skyld har fornuften vunnet frem også i lille Norge.

Hadde AS Norge ett valg?

Ett meget sterkt press og klare føringer fra ESA / EFTA med bakgrunn i EEA avtalen, førte i 2012 til at forbudet mot vannscooter fra 1998 måtte fjernes da det brøt  med lovverket om frihandel i EU/EØS. Sitat: «By maintaining in force a general ban on the use of water scooters with very limited exceptions, Norway is in breach of the principle of free movement of goods established in the EEA Agreement.» Kort forklart, kan ikke ett produkt benyttes slik det er konstruert for å brukes, grunnet begrensinger i ett lands lovverk, er disse lover eller forskrifter i strid med Norges forpliktelser til EEA avtalen for fri handel. Norge fikk meget klar beskjed, totalforbud mot vannscooter var ulovlig i følge EFTA.  EFTA ba også i flere runder Norge om å se på flere punkter i det opprinnelige forslaget til vannscooterforskriften som kom i 2013, men Norge justerte ikke mye. Vannscooterforskriften som nå altså er fjernet brøt trolig på flere punkter meget klare regler og føringer fra EFTA om at forskriften ulovlig forskjellsbehandlet vannscootere i forhold til andre fartøy i store sjøområder i landet. Norge hadde store utfordringer med å argumentere for hele at hele Norge skulle reguleres under ett, og store områder ble i praksis ulovlig gjort utilgjengelig kun for vannscooter. Dette er hovedårsaken til at vannscooterforskriften nå til slutt ble fjernet i sin helhet, alt annet er i utgangspunktet ett spill for galleriet. Høyre og FRP har nok gjort en god jobb her, men det er ikke kun politisk drakamp som har presset frem opphevingen, men vi berømmer politikere som har jobbet hardt for denne saken og faktisk fronter den i media. Måten forskriften begrenset mulighet for fri bruk av vannscootere i store områder brøt altså trolig med frihandels avtalens bestemmelser.  Dette gjelder for øvrig nå også for en del forskrifter for nasjonalparker i dag, som eksempel Færder og Ytre Hvaler. Fordi disse store reguleringene betydelig påvirker og hindrer fri bruk, er altså forskrifter/paragrafer som kun begrenser vannscootere i større områder trolig ulovlige. EFTA påpekte i brev til Norge at forskjellsbehandling av vannscooter i forhold til andre fritidsfartøy var urimelig. «The rules do not seem to be consistent, as water scooters are banned in areas where private motor boats are allowed.»

Måten vannscootere blir benyttet på (lek, krappe svinger og bølge hopping) er ofte nevnt som ett argument mot vannscooter. Noe spesielt er det å lese at EFTA spesifikt og tydelig påpeker at dette ikke er ett gyldig argument for å forskjellsbehandle vannscootere. Restriksjoner må i aktuelle områder gjelde alle fritidsfartøy, ikke kun fartøy man ser for seg at potensielt kan ha ett aktivt bruksmønster. Hensynet til miljø, dyre og planteliv var ett argument EFTA var villige til å godta som argument for regulering, men da kun for små områder og aller helst for alle typer fritidsfartøy.

«The zones where personal watercrafts can be allowed are extremely limited. The Authority acknowledges that there are areas where a high level of environmental protection is necessary and it does not oppose the restrictions on the use of personal watercrafts in such areas. However, the exclusion zones marked on the map attached to the Regulation cover considerable parts of the coast, including areas in which the restrictive measures do not seem to be necessary on the basis of the protection of environment or safety.»

Forbuds ivrige kommuner kan altså i det lange løp risikere å få flere smeller i tiden som kommer. At flere vil prøve å etablere forskrifter er vi ikke i tvil om, men dette er ikke en utpreget A4 sak slik mange ønsker å tro. EFTA og flere departement her på berget vil nok med all sannsynlighet ha flere saker å se på angående vannscooter i Norge om ikke lenge. Vårt håp er at de ansvarlige myndigheter følger opp de enkelte sakene etter gjeldende regelverk i Norge og i EU/EØS. I stor grad vil dette bli en jobb for Samferdselsdepartementet som vil måtte bryte gjennom overivrige kommuners forsøk på nye forskrifter.

Vi registrerer at man etter at vannscooterforskriften ble opphevet har man endret høringsforslagets tekst som forteller om hvordan fremtidig regulering av vannscootere kan gjøres. Slik vi tolker dette vil det være mulig å regulere i ferskvann, Havner og farleder kan etter en søknads og behandlingsprosess reguleres noe, men for sjøområder generelt kan man ikke forskjellsbehandle vannscooter og andre fritidsfartøy. Hva dette betyr i praksis gjenstår å se, men at dette er et steg tilbake for enkelte forbuds ivrige kommuner er helt klart.

Opprinnelig og endret tekst:

  • Kommunene har hjemmel i motorferdselloven til å fastsette lokale forskrifter om bruk av vannscootere i vassdrag og innsjøer der det ikke allerede er forbudt i medhold av loven.
  • Kommunene har i den sentrale fartsforskriften hjemmel til  å gi lokale forskrifter med fartsgrenser. Slike forskrifter vil gjelde alle fartøy og kan ikke forskjellsbehandle vannscootere. Den sentrale fartsforskriften har også generelle krav om aktsomhet, sikkerhet og hensyn til badende.
  • Kommunene har hjemmel i havne- og farvannsloven til å begrense bruk av fartøy i deler av eller hele farvannet av hensyn til friluftsliv, miljø, fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk, herunder av hensyn til friluftsliv og naturmangfold.
Vannscooternorge.no
Vannscootere er ikke det de engang var.

DAVID MOT GOLIAT

Det er selvsagt trist å lære store organisasjoner som blant annet Norsk Friluftsliv å kjenne på den måte vi har gjort det siste halve året. Men vi oppdaget raskt at deres apparat effektivt når ut til ett lite opplyst publikum uansett hva budskapet er og samme hvor usaklige, unyanserte, udokumenterte og foreldet deres påstander er. I dagens samfunn er vi blitt vant til at nesten alt av påstander kan slenges ut i sosiale medier og raskt bli plukket opp av seriøse nyhetsredaksjoner og bli presentert som harde fakta. Dette er noe blant annet Norsk Friluftsliv vet å bruke til sin fordel og all ære til dem for dette, godt jobbet. Som selverklært hovedfiende til vannscooter i Norge har de det siste halve året kommet med fantastisk mange påstander og argumenter mot vannscooter og vi skal se litt på noen av dem om litt. Men for å sette Norsk Friluftsliv og deres meningsfeller på kartet. Dette er en organisasjon som ikke bare er mot motorisert ferdsel i landet, men også har flagget at de er meget misfornøyd med at organisert idrett får så stor del av av Spillemidlene. De vil altså at barn og unge ikke skal få sårt tiltrengte ballbinger og idrettshaller, men at pengene burde gå til turstier i fjellet, og fjellsko til folket. Samtidig er de positive til at anlegg som gjør det lettere å komme seg ut i natur og fjell er blitt prioritert. Paradokset er da at vi kunne lese at Norsk Friluftsliv var i harnisk fordi man har bygget en gondolbane i Loen, noe som lar enda flere ta del i vår vakre natur, til og med lar mennesker med handikapp oppleve denne reisen til fjellets topp. Argumentet for at dette ikke var bra? De som hadde betalt for banen kunne risikere å tjene penger på det, og at man kan komme i den situasjon at den norske fjellheimen fylles opp av gondolbaner.  Dette er altså organisasjonen som hevder at vannscooter vil eksplodere i antall, støye så mye at vi må flytte fra kysten eller landet, all turisme vil stanse og vil fortrenge alle brukere av hele vår kystlinje. I tillegg klarte de å presse frem løgnen om at «75% av Norske kommuner er mot vannscooter» som en vedtatt sannhet. Sannheten var et de manipulerte tallene i sin favør og tillot seg faktisk å trekke ut 43% av de innsendte svarene de hadde fått inn. Kun 29% av landets kommuner sendte inn svar og siden nesten halvparten av disse at de ikke hadde noen formening eller hadde ikke behandlet saken, fjernet de altså disse svarene i oppsummeringen. Det tause flertallet som ikke hadde innvendinger mot oppheving av forskriften ble altså ikke tatt med. Modig strategi av Erling Lae, Siri Meland og Lasse Heimdal der altså. Bløffen ble oppdaget av flere like etter at tallene kom ut, ikke at det hindrer Norsk Friluftsliv å fremdeles spre #alternativefakta til folket. Det er hardt å ta en slik organisasjon seriøst, men vi har prøvd, feilet, men flere ganger prøvd på nytt. Den useriøse holdningen bare fortsetter og dialog har hverken vi eller Norges Vannscooterforbund lyktes med å få tilbakemelding fra dem på. At en organisasjon som Norsk Friluftsliv tar på seg rollen som talerør for alle Norges kommuner er selvsagt uhørt og uakseptabelt. Erling Lae og Siri Meland bør med all respekt skjemmes over det de serverte med disse innleggene, dette er i sannhet en skammelig måte å feilinformere sitt publikum på. Ser man med andre øyne på tallene fra høringsrunden og for så vidt de samme tallene som Norsk friluftsliv serverte, vil man kunne argumentere med at siden så få kommuner faktisk sendte inn svar om de var negative, positive eller ikke hadde noen innsigelser mot oppheving av vannscooterforskriften, var og er 88% av landets kommuner positive eller hadde ingen innvendinger til oppheving av Vannscooterforskriften. De reelle tallene er altså ett godt stykke unna Norsk Friluftslivś #alternativefakta.

Det tause flertallet var rimelig klar i sin «tale»! «Dette er ikke sak å bruke tid på, likestill vannscooter med båt og opphev forskriften», sikkerhet for brukere må komme først.

Flere ulykker?

Vi må få lov til å si at vi faktisk deler noen av vannscooter motstandernes bekymringer i forhold til ulykker ved bruk av vannscooter i enkelte deler av landet. Og spesielt nå som man kan kjøre noe nærmere land og det frigjør nye områder for trafikk i ulike hastigheter, men dette er bare ett aspekt av saken. Ulykker kan skje i alle settinger. Det er uansett hvordan man snur og vender på det ikke typen fartøy som forårsaker en ulykke, men personen som fører fartøyet, samme om det er en jolle, kajakk, cabin cruiser eller vannscooter! Og i det ligger kjernen i saken, hverken Norsk Friluftsliv eller andre motstandere har innsett hva opphevingen av vannscooterforskriften egentlig handler om. Ulykker skjer, både på land og vann, det bør Norsk Friluftsliv kjenne til bedre enn de fleste. Det finnes ingen organisasjon i landet som dekker idretter og aktiviteter med flere dødsfall, skader og redningsaksjoner en paraplyorganisasjonen Norsk Friluftsliv. Det er naturligvis ingen av oss ønsker at slike statistikker øker. Kjernen i ønsket om å fjerne vannscooterforskriften ligger for vår del ikke i fri fart eller ønsket om å kjøre nært land i ring rundt hytta på Hvaler, eller i Honningsvåg. Det handler om sikkerhet for brukere av vannscooter, og at nettopp ulykker skal unngås! For selv om 400m regelen ga mening for enkelte områder i landet, ga den reelle og farlige utfordringer andre steder. Brukere som ønsket å kjøre lovlig ble ikke bare hindret av 400m som grense, var det holmer, skjær eller fjorder ble sonene raskt 800m og førte til man i realiteten ikke kunne kjøre i det hele tatt i disse områdene. Valget var å kjøre utaskjærs med Island som neste stop om motorhavari eller andre uhell skulle oppstå. Fristende å sende husetś 16 åring ut på vannscooter med slike forutsetninger? Noe underlig var det altså å kunne se Colorline ferger dundre forbi i 20 knop eller store ribber med fire påhengsmotorer vakkert svinge seg effektivt inn og ut av det som er naturlige farleder for båt. Mens vannscooter var henvist til å kjøre langt utenfor på storhavet eller midt i farled, i 5 knop. Forutsetningene for å utvise fornuftig og godt sjømannskap var altså blokkert, og dette for fullt lovlige fartøy.  Ingen kan med sunn fornuft hevde at dette var en trygg forskrift for brukere av vannscooter eller andre fartøy som teoretisk og i praksis måtte forholde seg til denne trafikken. Mest synlig har dette vært under flere av utleieturene med vannscooter jeg har guidet. Menn over 45år hadde store utfordringer med både å akspetere den gjeldende 400m regelen og å forstå logikken i hvordan den slo ut. «Fjorden er jo en kilometer bred, hvorfor kan vi ikke kjøre raskere en 5 knop? Denne veien er jo raskere.. osv»  Derfor ble forskriften opphevet og man sitter igjen med at alle fritidsfartøy må forholde seg til akkurat de samme lover og forskrifter på sjø. Det må også nevnes at man i henhold til EØS avtalen ikke kan forby vannscooter, og Norge har fått mye pes for dette. Dette er også en annen av  hovedgrunnene til at forskriften nå er opphevet og regulering av sårbare områder for motorferdsel er og kan reguleres med andre lover og forskrifter.

Vannscooternorge.no
Jet ski club Stavanger

Sikkerhet har altså hele veien stått sentralt her, og alle argumenter om at andre grupper ville lide under «frislipp» av vannscooter har vi i Vannscooter Norge notert. Men saken er at Vannscooterforskriften kom på toppen av alle lover og forskrifter som hele veien har ligget til grunn for ferdsel på sjø for alle fartøy. Det er nå altså ikke ett frislipp for vannscooter, all bruk av båt (vannscooter) nær badestrender, vikeplikt i forhold til andre trafikanter som båter og kajakker er strengt og tydelig regulert i flere lover og forskrifter. I tillegg har man noe som heter sunn fornuft og folkeskikk, dette må vi forvente at alle i hele landet er utstyrt med. Frislipp for alle og enhver er det heller ikke slik noen hevder, aldersgrensen er 16år og man skal om man er født etter 1980 ha gjennomført båtførerprøven.

Det er flere steder hevdet at vi vil se en eksplosjonsartet salgsfest og oversvømmelse av vannscootere langs kysten i sommer som følge av opphevingen av forskriften. Sannheten er at importørene av vannscootere i flere år kun har fått ett begrenset antall vannscootere å dele ut til sine forhandlere. Dette tallet har de siste årene ligget stabilt på ca.1500 enheter. La det ikke være noen tvil, de fleste forhandlere vil nok ikke ha mange scootere igjen når hovedsesongen er over, men noen flom av ekstra scootere til landet vil vi ikke se. Trolig ikke neste år heller, Norge er i vannscooter sammenheng ett lite land. Salget siden forbudet ble opphevet i 2013 gjør at det totale antallet vannscootere i landet er ett sted mellom 7000 og 8000 stk. For å sammenligne dette med noe, det finnes ca. 100000 snøscootere i Norge.

Vannscooternorge.no

En overvekt av befolkningen bor sør i vårt langstrakte land, dette gjør at en stor del av landets vannscootere befinner seg i disse fylker og kommuner. Diskusjonen om vannscooter har da også gått hetest for seg i dette området, noen ganger saklig, men som oftest spunnet på gamle fordommer av personer som ønsker å spille litt politisk mynt eller øse ut litt av sitt indre bloggetroll. Vannscooterforskriftens landsdekkende soner på 400/800m var trolig for noen ett fint argument for å begrense bruk av vannscooter i noen av disse områdene. Men hva som er en passende regulering kajakkpadlere, dykkere, turgåere eller for eiere av hytter som bryter allemannsretten 5meter fra sjøen i Hvaler eller andre steder på sørlandet, er ikke nødvendigvis den beste og tryggeste reguleringen for andre kystområder. For de fleste områdene forskriften slo ut i en farlig og negativt retning, var uansett lavt eller ikke befolkede områder, men fullt ut områder der fritidsfartøy ferdes. Forbud i disse områdene ga liten eller ingen mening, kystverket var da også meget negativ til flere aspekter ved forskriften blant annet at vannscooter skulle ligge midt i farled i 5 knop og blokkere all trafikk. Hadde den nå fjernede 400m sonen vært satt til for eksempel 100 eller 200meter da forskriften ble opprettet hadde vi nok ikke hatt denne diskusjonen nå og vi hadde fremdeles hatt en vannscooterforskrift. Oppheving av Vannscooterforskriften og regulering av båttrafikk i spesielt utsatte områder bør derfor slik vi ser det skje nettopp lokalt som det finnes noe begrenesde muligheter for.  Regulering av vannscooter er i mange Nasjonalparker er allerede etablert og vedtatt, det samme gjelder en god del havner og andre områder, spesielt i ferskvann. Innsjøer under 2 kvadratkilometer er motorferdsel helt forbudt. I flere av disse områdene i sjø ligger ingen begrensinger på annen båttrafikk, men man blokkerer helt eller delvis for ferdsel for vannscootere. Trygg ferdsel i disse områdene er altså ikke mulig og man blir nødt for å ta store omveier langt til havs, eller nært land for å komme til ønsket destinasjon. Dette er hverken den tryggeste eller den mest miljøvennlige løsningen, men allikevel en realitet vi ser i for eksempel Ytre Hvaler og Færder Nasjonalpark. Norges hovedfarled og bileder inn til hovedstaden er for eksempel fullstendig blokkert for vannscootere. Det blir noe underlig å tenke på når man ser på AIS data over fartøy som til enhver tid beveger seg i dette området uten begrensing. Store fritidsbåter i 30 – 40knop, passasjerskip og frakteskip. Skal tro hvem fuglene i realiteten synes er mest skremmende? Tenker som så at når 10 kajakker fra den lokale padleklubben her i bygda raver inn på stranden, midt mellom to badestrender og inn ett spesielt våtmarksområde på vei opp til klubblokalet, at det banker hardt i ett par fuglehjerter. Vannscooteren som suser ute på fjorden bryr de seg nok mindre om. En ting er uansett klart, vannscootere er ikke flytende fuglekvestende maskiner som spiser fugleegg og utrydningstruede tang arter til frokost. En vannscooter kan i praksis ikke kjøres på grunnere vann enn en påhengsmotor, dette er bare en av de mange oppdiktede mytene som er etablert i den siste tiden. Norge har en variert topografi, ett variert dyre og planteliv og ulik befolkningstetthet. Veldig få steder er like eller har de samme behov for vern og de mest sårbare områdene i landet har allerede blitt vernet. At debatten raser hardt nede på sør og østlandet tyder kun på at alle som uttaler seg er seg selv nærmest. Norge er ikke ett eneste stort fugleparadis med hekkende fugler på hver en knaus. Dra ut i Norge og opplev, gjerne på vannscooter, du vil finne store områder uten hverken fugl eller folk, svaberg og loddrette klipper. Kysten er variert og en felles regulering for hele landet er a. ulovlig b.farlig c.ulogisk.

Vannscooter Norge
Er dette kommende krav til utseende på fritidsfartøy i fremtiden?

Støy og forurensning er ett tema som går igjen i vannscooter debatten. La det være klart en gang for alle, 90 tallet er forbi. Støyende totaktere er så og si historie og så godt som alt av vannscootere solgt i Norge er meget støysvake 4 takts maskiner der lyd og eksos går ned i sjø. Så miljøvennlig og støysvake er faktisk vannscootere i forhold til båter at de er rangert som VERY LOW EMITION fartøyer i USA. Ja, det vil kunne oppstå noe støy når man svinger og hopper litt på bølger. Men hvor stort problem er egentlig dette? Generelt vil man høre lyden av skroget til en vannscooter slå mot bølgene og ikke motoren når den kjører der ute på fjorden. At man ved gjentagende lek med vannscooter på samme sted over lang tid kan føre til frustrasjon for enkelte kan vi godt forstå. Men som det så fint ble oppsumert i Vista Analyses rapport, Støy er relativt i forhold til den som opplever støyen, og hva denne personen forbinder denne støyen med. Med andre ord, er man grinebiter eller bare generelt imot det man hører vil man alltid kunne irritere seg over lyder, samme hvor svake de er. Naboen som klipper gresset, tørketrommeln til huseier, mopeder, skateboard, ballspill i ballbinger, vinden som blåser naboens pressening, klirrende tauverk fra båthavnas seilbåter, snøscootere osv. Men dette handler ikke om typen fartøy i seg selv, men om brukerne og deres adferd, å dra alle eiere eller brukere over en kam blir selvsagt for dumt. I såfall har jeg masse jeg skulle sagt om 45år gamle menn i kondomdress på sykkel langs riksveien jeg til daglig benytter. Men jeg hyler ikke ut om dette i tide og utide, fordi vi har alle like stor rett til å bruke både vei og sjø. Og selv om landeveissykkel heller ikke har noen større nytteverdi enn vannscooter må de som elsker sykkel få lov til å utøve sin favoritt fritidssyssel. Fordi de liker det og det har en helsefremmende effekt, tro det eller ei en god økt på vannscooter gjør deg støl i muskler du ikke ante eksisterte. Opp av soffan ut i guds frie natur. De 20 bilene bak sykkelfantomene kommer da alltids forbi, som oftest uten ulykker også. Men noen ganger smeller det, ett ekorn i ny og ned ryker sikkert muligens med, en fare for det finnes hvertfall.. i teorien. Nei vi må akseptere at det er likhet for loven, og loven må følges, slik at vi alle har de samme forutsetninger for trygt å kunne ferdes i vårt land.

At vannscooter er ett kun ett leketøy er selvsagt ikke ett riktig bilde, mange bruker vannscooter til turer, shopping på hytta, drar vannski og tube med barna, fisker og kjører organiserte løp eller treninger.  Man kan faktisk kjøre til nabokommunens gjestehavn booke en overnatting, ta en fest med Åge og Sambandet for så å kjøre hjem neste dag eller helg. Dette på lik linje med joller, ribber og andre campingvogn lignende fartøy. Men å kalle slike turer for nyttetrafikk, eller kalle alle andre fartøy enn vannscooter for nyttefartøy blir for dumt. Vannscooter er kort og godt en båt, på lik linje med at en sportsmotorsykkel er en motorsykkel. Forskjellen er at vannscooter kan bremse raskere, manøvrere raskere, støyer mindre og forurenser mindre enn de aller fleste båter. At dette brukes som ett argument mot, og ikke for vannscooter er selvfølgelig usaklig. Det fleste motstandere eller skeptikere til vannscooter får ett helt annet syn på denne typen båt etter å ha selv prøvd, men ett flertall av høylytte motstandere har liten kunnskap om vannscootere. Dette er synd, men en realitet vi må forholde oss til. At ikke alle liker, eller ønsker å ikke like vannscooter må vi akspetere, mange av oss liker kanskje ikke det du setter mest pris på, sånn er det bare. Ser man på nettforum der saken diskuteres fra begge sider er ett overveldende flertall av de som uttaler seg positiv til likestillingen med båt. Alle aspekter kommer naturlig nok opp i diskusjonene, men folk ser seg lei på hvordan saken fremstilles av media og enkelte politiske krefter. «Den politiske ledelse» og «borgerskapet» er ikke hele Norges stemme, selv om de gjerne liker å fremstille seg som det.

Tilrettelegging og holdningskampanjer ikke forbud

En annen fordel med at Vannscooterforskriften nå er opphevet er at det i teorien, og forhåpentligvis i praksis vil bli enklere å etablere regulerte treningsbaner for vannscooter. Dette vil kunne være ett flott alternativ for å regulere eller lokke bruk av vannscooter bort fra noen områder og heller sørge for at holdningsskapende arbeid kan implementeres under trygge og organiserte former for både barn,ungdom og voksne. 5-10 blåser på ett egnet sted og litt opplæring fra Norges Motorsportforbund er alt som skal til. Det burde være tiltak forbudskåte kommunepolitikere bør ta med seg i de kommende diskusjonene om forbud flere steder. Tilrettelegging er ofte langt mer effektivt en forbud og påbud.

Det er vårt ønske at alle som bruker sjøen og områdene rundt skal kunne gjøre dette slik de ønsker. Men diskusjonen om å diskriminere en type fartøy på bakgrunn i gamle fordommer og potensielle situasjoner må vi få slutt på. Sjøen er for alle, vis hensyn, kjør trygt og aktsomt og følg gjeldende lover og regler.

Kampen om å bruke vannscooter som den båten den er har vi bare delvis vunnet, tilliten til den høylytte og meget ressursterke gruppen motstandere må vi jobbe for å fortjene. Det er noe hver enkelt må være med på å bidra til, her kan du som bruker av vannscooter raskt ødelegge for deg selv. Vi ønsker alle en trygg sommer på sjøen, nyt vår vakre kyst på en trygg måte med respekt til andre brukere av sjøen, badende, dykkere, padlere, seilbåter, turgåere osv. Vannscooter er ikke en folkefiende, men kun en av mange farkoster i verden som gir mulighet til å drive med fysisk aktivitet for hele familien og som gir mulighet for opplevelser mange ikke vil kunne oppnå på andre måter.

God sommer fra Vannscooter Norge redaksjonen.