REGELVERK

LOVER OG FORSKRIFTER FOR BRUK AV VANNSCOOTER

Brukere av fritidsfartøy er i dag omfattet av en rekke lover og regler. Vannscooter er etter opphevelsen av den sentrale vannscooterforskriften ikke underlagt noen særregulering kun for vannscooter. Den opphevede Sentrale vannscooterforskriften fra 2013, kom på toppen av Norges omfattende lovverk for småbåt og fritidsfartøy, disse lovverkene gjelder og har alltid vært gjeldende for småbåten og fartøystypen vannscooter.

Regjeringen gikk som lovgiver ut og presiserte følgende føring etter opphevelsen av vannscooterforskriten : 

«Vannscootere skal heretter kunne brukes på lik linje med båter i de aller fleste områder. Dette er en følge av at vannscooterforskriften oppheves.«

Listen av ulike lovverk nedenfor er langt fra utfyllende, men gir likevel et godt bilde av de mest relevante bestemmelsene. (klikk på linken for info

• Vannscooterforskriften 2013 – (Opphevet 18 mai 2017)
• Kart over områder med restriksjoner – (Tjenesten er fjernet etter likestillingen) 
• Forskrift om forenklet forelegg i fritids- og småbåtsaker
• Lov om fritids- og småbåter
• Loven gir generelle åpninger for at staten (departementet, ikke kommunene) kan fastsette forskrifter forbundet med fritidsbåter,  samt en del direkte bestemmelser, herunder promillebestemmelser for fritidsbåtførere. Den sentrale vannscooterforskriften var hjemlet etter denne loven, men de diskriminerende reguleringene ble av EFTA/ESA slått fast at brøt med EØS frihandelsavtalen og var dermed ulovlige. Vannscooterforbudet før 2013 og den sentrale vannscooterforskriften ble altså opphovet grunnet årelangt press fra EU/EØS, ikke grunnet ett spesfikt ønske fra politiske parti.   Se eksempel på sentrale bestemmelser i småbåtloven §24: En fritidsbåt skal navigeres slik at det ikke oppstår fare for liv og helse, miljø¸ eller materielle verdier.
• Havne og Farvannsloven  Havne- og farvannsloven har som formål å legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel samt effektiv og sikker havnevirksomhet og sjøtransport. Loven gir hjemmel til å fatte en rekke enkeltvedtak, og gi forskrifter for å oppnå lovens formål som lokale forskrifter for bruk & orden i havner og farvann, og lokale fartsforskrifter.
• Lokale forskrifter og bruk og orden i havner og farvann (ordensforskrifter) Etter havne- og farvannsloven kan den som har myndighet etter loven gi forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner. Dette betyr at både kommunene og staten kan fastsette slike forskrifter. Mange kommuner har delegert bort sin myndighet til Havneselskap,ofte interkommunale. Det er da disse og ikke kommunestyret som skal vedta lokale forskrifter. Ordensforskrifter gjelder IKKE i farleder. I farleder har Kystverket myndighet, ikke kommunene, for kartinfo se KYSTINFO.NO. Forskriftene skal ivareta hensynet til god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet. I tillegg skal de sikre effektiv og sikker havnevirksomhet. Ordensforskrifter ble etter opphevelsen av VSF omtalt som kommunenes beste mulighet til å regulere eller diskriminere vannscooter. I underkant av 10 av landets kommuner forsøkte i 2017 og 2018 å forby eller regulere vannscooter. Dette viste seg i praksis å ikke være mulig fra ett juridisk ståsted. Blant annet fordi Havne og farvannsloven har strenge krav til dokumentasjon om hvor og hvorfor reguleringer skal skje. Samt at en eventuell diskriminering av feks vannscooter krever at man må vise til hvorfor denne fartøystypen er mer miljøfarlig eller farligere i seg selv, enn alle andre fartøystyper. Dette punktet har det vist seg å ikke være mulig å oppfylle, mest fordi vannscooter har brems og er ett tryggere og mer manøvrerbart fartøy enn andre. I tillegg stiller HFL som krav at reguleringene må være «påkrevd», altså dokumentert nødvendig, det holder ikke at kommunene «ønsker» seg en regulering av ulike fartøystyper. KS og kystverket anbefaler at kommunene regulerer ferdsel på vannet via fartsforskrifter. Plan og bygningsloven er også nevnt som en mulighet for kommunene å vurdere om er passende til å regulere fritidsbåter i enkelte områder.

• Lokale fartsforskrifter: Havne og farvannsloven §13 gir staten, kommunene eller den som er delegert myndighet i kommunens sjøområder adgang til å vedta lokale fartsforskrifter i farvann og vassdrag. Det betyr i sjø og ferskvann som kan nås via sjø. I tillegg kan fartsforskrifter i vassdrag/ferskvann som ikke er farbare fra sjø også utarbeides og hjemles på samme måte. Fartsforskrifter SKAL og MÅ utarbeides etter fastsatt mal for fartsforskrifter, og skal godkjennes av Kystverket. Fartsreguleringer gjelder alle typer fartøy også politiet og redningstjenseter, med mindre de ikke er i uttrykkning. Egne fartsgrenser kun for vannscooter er med andre ord ikke tillatt. Regulering av ferdsel reguleres best på lokalt nivå med lokale fartsforskrifter i tillegg til sentrale lovverk. Fartsforskrifter kan i motsettning til ordensforskrifter gjelde i farleder, så fremt Kystverket godkjenner reguleringene. Norges Vannscooterforbund anbefaler kommunene å regulere enkelte områder med fartsforskrift om det sentrale lovverket ikke ivaretar farvannsområdene tilstrekkelig. Veileder og mal for lokale fartsforskrifter finnes her: VEILEDER FARTSFORSKRIFT

• Forskrift om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø Forskriften angir bestemmelser for hastighetsbegrensninger til sjøs, i tillegg til å åpne for lokale bestemmelser om hastighet i vassdrag som er eller ikke er farbare fra farvann (sjø).  Grunnleggende paragrafer, se for eksempel §2 og 3.

• Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreglene) Forskriften angir bl.a. sjøveisreglene som også førere av fritidsbåter er underlagt.

  «Regel 6: Sikker fart: Ethvert fartøy skal alltid gå med sikker fart slik at det kan manøvrere riktig og effektivt for å unngå sammenstøt og kan stoppes på en distanse som passer til de rådende omstendigheter og forhold.»

• Forskrift om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt Regulerer krav i forhold til alder, størrelse på motor og krav til båtførerbevis for personer født etter 1 januar 1980. 
• Forskrift om begrenset fart ved passering av badende og om forbud mot ferdsel m.v. innenfor oppmerkede badeområder Forskriften angir bestemmelser om hastighet og ferdsel med båt i nærhet av badende og innefor oppmerkede badeområder. Generelt kan man si at det er en landsdekkende 5knops sone 50m fra steder der bading pågår, og forbud mot båt ved badestrender. 
• Motorferdselloven   Forbyr bruk av motor i vann under 2 kvadratkilometer, motorferdsel kan reguleres av kommunen i forskrift. Lovgivers likestilling av vannscooter 2017 sammen med lovens generelle krav om likestilling og likebehandling skal ligge til grunn for alle reguleringer. Kommunene står noe friere til særregulering i motorfedselloven i ferskvann, allikevel skal kommunen jobbe for reguleringer som ikke diskriminerer, jamfør likestillingsprinsippet. Regulering av hastighet for alle fartøystyper og begrensning av antall HK bør derfor prioriteres. Enkle reguleringer som i praksis forbyr vannscooter uten å diskriminere er eksempelvis max 5-50hk eller 5 knop. Vannscooter blir dermed ikke tillatt, men uten å nevne vannscooter spesifikt. Kommunene bør imidlertid vedta fartsforskrifter hjemlet via Havne og farvannsloven §13 og fastsatt mal for fartsforskrifter i farvann og vassdrag, ikke i motorferdselloven. Andre reguleringer kan tas inn i forskrift hjemlet etter motorforedselloven. Eventuelt bør Kystverkets mal følges for å sikre at unntak og dispansasjoner blir ivaretatt.  Veileder finnes her.

• Forskrift om begrensning av forurensning Forskriften angir bl.a. bestemmelser for støyforurensning fra fritidsbåter (effektiv lyddemping i eksossystemet), samt for kloakkutslipp (300 m fra land) mv.
• Forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv.  Forskriften stiller krav til CE-merking av fritidsbåter og hvilke krav som gjelder for at en fritidsbåt skal kunne CE-merkes. Forskriften definerer også hvilke fartøystyper som faller inn under definisjonen vannscooter. §3
  

  t)	Vannscooter: fartøy beregnet til sports- og fritidsbruk med skroglengde under 4 meter, som bruker en framdriftsmotor som har vannjetaggregat som hovedframdriftsmiddel og er beregnet på å brukes av én eller flere personer som sitter, står eller står på kne på skroget.

• Det finnes mange ulike Forskrifter for verneområder og nasjonalparker
• Plan og bygningsloven Kan i teorien regulere bruk av fritidsfartøy i ulike soner. Loven er benyttet for å tillate bruk av blant annet vannscooter, ikke forby. Siden kommunene selv skal håndheve reguleringene og ikke politiet, er dette annsett som en uegnet måte å regulere fritidsfartøy på. Fart kan trolig i teorien også reguleres, ingen kommuner har til nå innført slike reguleringer. Kystverket ber også om at fartsreguleringer gjøres via fartsforskrift hjemlet i HFL §13.
• Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) Se blant annet §6

Motstandere av likestillingen av vannscooter omtalte i 2017 opphevingen av den sentrale vannscooterforskriften som ett «frislipp» av vannscooter. Som man kan se av listen ovenfor stemmer altså dette dårlig med den juridiske virkeligheten, ferdsel på vannet er strengt og altomfattende regulert. Man bør jobbe for å dele informasjon om dette lovverket og jobbe for at regelverket blir fulgt og håndhevet.

Vedrørende CE-Merking og Standup jetski er disse ikke underlagt noen sentral lovgivning lengre. Disse kan med andre ord brukes på lik linje med andre fartøystyper.

Se Sjøfartsdirektoratets brev her: Sjøfartsdirektoratet om Standup maskiner og CE merking

Norges Motorsportforbund brev til Norske kommuner med tilbud om bistand til arealplanlegging for tilrettelegging av båtsport: