Tønsberg kommune bryter loven for å stoppe vannscooter

0
602
Norges lover kan tolkes ulikt, men man må tolke dem korrekt.

Nok en forskrift mot vannscooter avkledd som ulovlig.

Denne våren og sommeren skulle undertegnede jobbe for rekruttering av vannscooterførere til racing på bane i Norge gjennom mitt verv i Norges Motorsportforbund. Jeg har dessverre endt opp med å fungere som vaktbikkje mot forbudsivrige kommuner og koordinator av advokater, journalister, importører, forhandlere og brukere av vannscooter i kampen mot ulovlig utarbeidede forskrifter. Dette har tatt tid, men faktisk vært nødvendig. Denne uken gikk oppmerksomheten til Tønsberg og høringssvar til kommunens foreslåtte forskrift mot vannscooter ble levert fra flere hold. Les høringssvaret til kommunen fra BRPś advokat nederst i artikkelen.

Vi fikk nettopp beskjed om at forskriften var godkjent av fungerende ordfører etter hele 3 timers behandlingstid av innkommende høringssvar.  En mer hastig og dårligere utredning skal du lete lenge etter og hever du ikke litt på øyenbrynet etter å ha lest dette vet ikke jeg.

Nå skal det være sagt, skulle det være ett reelt behov for å forby vannscooter i enkelte små områder som kan begrunnes og innføres i tråd med gjeldene lover og forskrifter er jeg ikke imot dette. Ta for eksempel de titalls forskrifter vi allerede har i vassdrag, og den relativt enkle muligheten kommuner har til å innføre nye forskrifter i vassdrag (ferskvann) og elver gjennom Motorferdsel loven. At innsjøer under 2 kvadratkilometer uansett har forbud mot motorferdsel ser det ut til at selv rådmenn og kommuner ikke vet. Vi har også en del forskrifter mot vannscooter i nasjonalparker og verneområder, de er også innført innenfor lovverket. Hva gjelder Færder og Hvaler forskriftenes noe uforståelige forbud kun mot vannscooter men tillatelse for alle andre fartøy er det en diskusjon vi får ta en annen gang. Men at disse enorme områdene er blokkert for lovlig ferdsel for en type fartøy er naturlig nok beklagelig og i praksis farlig for brukere av vannscooter som ønsker å kjøre trygt fra en del av landet til en annen eller lokalt i sitt nærområde.

Men nettopp det å skulle innføre nye forskrifter mot noe enkelte lokale politikere og ordførere ikke liker eller basert på fordommer, og uten god nok hjemmel i lovverket som ikke er akseptabelt. Skal forskrifter innføres må vi kunne forvente at disse er grundig utredet og følger paragrafene og lovteksten de er hjemlet i. At behandlingen av sakene foregår etter forvaltningslovens bestemmelser for å sikre en ryddig prosess er også noe vi må kunne forvente av politikere, også på lokalt nivå. Det er dessverre det vi nå ser Tønsberg og Sandefjord prøver å presse gjennom, dårlig politisk håndverk som ikke følger lovverket. Dette samtidig som de beskylder regjeringen for dårlig politisk håndverk ved å oppheve vannscooterforskriften. Forskrifter skal ikke utarbeides ut fra hva politikere og andre sier og mener i media, men i henhold til loven.  Nøtterøy og Tjøme har allerede forsøkt, og vedtatt ulovlige forskrifter. Begge disse forskriftene ble etter å ha mottatt høringssvar fra Vannscooter Norge og BRPś Advokatfullmektig Martin Tvedt (Advokat Lønnum DA) endret betydelig over natten, før behandling i kommunestyrene. Disse er likefullt ulovlige eller nulliteter som advokatene skriver på fagspråket, les mer om det her. 

Kart over forbudsoner mot vannscooter i Nøtterøy kommune. Forskriften er vedtatt men ugyldig.

Tønsbergs høringsfrist for deres forslag til forskrift gikk altså ut i går, Sandefjords høringsfrist for vannscooterforskrift går ut 8 juli. Felles for disse forskriftene samt Nøtterøy og Tjøme er at de i stor grad er laget ved flittig bruk av copy paste metoden, og at de alle inneholder de samme feilene i henhold til loven de forsøker å hjemle sine forskrifter i. Felles for disse kommunene er at områdene de forsøker å regulere allerede i stor grad er regulert som 5,10 og 30 knops soner for alle andre fartøy, hvorfor denne ytterligere reguleringen som gjør politiets jobb enda vanskeligere å håndheve? Vi finner det skuffende at kommuner, deres administrasjon og politikere skal måtte bruke tid og ressurser på slike mangelfullt utredede saker. Men å forby vannscooter er altså langt viktigere å prioritere enn byggesøknader, eldreomsorg og andre viktige kommunale oppgaver i Tønsberg, Sandefjord, Tjøme og Nøtterøy.

I lys av gårsdagens episode der ett par utleie vannscootere vippet rundt og trengte assistanse, kan man reflektere over at forskriftene altså tar sikte på å fortrenge vannscootere enda lengre bort fra land og midt i trafikkerte farleder.

Havne og Farvannslovens innledende tekst er:

«Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer.»

Dette kan det se ut som om kommunene sør i vårt land har behov for å få tolket ytterligere.

Les høringssvar fra BRPś Advokat her:

Vi viser til Tønsberg kommunes forslag til ny forskrift som forbyr vannscooter i kommunens sjøområde, inntil 400 meter fra land og verneområder. På vegne av BRP Norway AS, og Advokatfirma Lønnum DA, sendes med dette inn høringssvar.

Ettersom kommunen bevisst har valgt å legge høringsfristen midt i fellesferien, med en høringsfrist på kun to uker, og uten å forhåndsvarsle verken oss eller BRP Norway AS, har vi hatt begrenset med tid til å utarbeide høringssvar. Imidlertid er de høringssvarene vi sendte inn i forbindelse med tilsvarende forskriftsarbeid i Tjøme og Nøtterøy, meget relevante også for denne høringen. Disse følger vedlagt, og skal regnes som en del av denne høringsuttalelsen. De vedlagte dokumentene skal gjennomgås og vurderes av Tønsberg kommune på lik linje med øvrige høringssvar, slik kommunen har plikt til etter forvaltningsloven.

Utover det som fremgår fra de vedlagte høringssvarene, ønsker vi også å knytte enkelte bemerkninger spesifikt til Tønsberg kommunes forslag.

 Høringsfristen

Tønsberg kommune har lagt ut forslaget på høring med kun to ukers høringsfrist. I tillegg har kommunen valgt å legge høringsfristen midt i fellesferien. Kommunen har heller ikke forhåndsvarslet BRP Norway AS, på tross av at selskapet er Norges ledende leverandør av vannscootere, og Tønsberg kommune burde være godt kjent med at vi sendte inn høringssvar til både Tjøme og Nøtterøy.

Det følger av veilederen «forskriftsarbeid for kommuner», utgitt av daværende Justis- og politidepartementet i 2002, at «Kommunene kan normalt sette fristen til to måneder for kommunale forskrifter. Fristen kan være noe kortere hvis saken haster» (vår utheving).

 Kommunen synes å begrunne den korte høringsfristen med at «en ønsker restriksjoner allerede denne sommeren». At kommunepolitikerne «ønsker» restriksjoner på plass kjapt, er selvfølgelig ikke en gyldig grunn til å sette høringsfristen til kun to uker. Som et eksempel på forskrifter det haster med å få fastsatt, nevner veilederen forskrifter «for å hindre smittefare», hvilket naturligvis vil kunne ha potensielt alvorlige konsekvenser. Konsekvensene av å ikke fastsette forskrifter om vannscooterbruk, er at vannscootere må følge de samme reglene som alle andre fartøy, i tråd med Stortingets ønsker.

Utover dette fremgår det fra høringsbrevet at det er planlagt å gjøre forskriften gjeldende allerede fra 7. juli. Det er altså ikke lagt inn engang én dag til saksbehandling eller gjennomgang av høringssvarene, hvilket viser at kommunen har tatt et klart forhåndsstandpunkt. Vi frykter derfor at denne høringsrunden er lite reell, hvilket i seg selv er et grovt brudd på forvaltningsreglene.

Alle disse forholdene er klart i strid med både forvaltningsloven § 37 og veilederen. Dette bruddet er ekstra graverende da rådmannen på forhånd var kjent med at fylkesmannen mente to uker var for kort i denne saken.

 Saksbehandlingen

Tønsberg kommune har ikke foretatt en eneste utredning av behovet for forbud. Det vises i hovedsak til de vedlagte høringsuttalelsene til Tjøme og Nøtterøy vedrørende dette, på tross av at Tønsberg kommunes utredning om mulig er enda tynnere enn disse kommunenes.

Tønsberg kommune påstår at forskriften de har lagt ut på høring er en «midlertidig forskrift». Jeg skriver «påstår» fordi det ikke er fastsatt noen varighet i den foreslåtte forskriften. Om den foreslåtte forskriften vedtas, er denne derfor ikke midlertidig, men permanent. Dette kan ikke betegnes som annet enn en bevisst villeding fra kommunens side, og et forsøk på å snikinnføre et permanent forbud mot vannscooterkjøring i kommunen.

At kommunene planlegger å fastsette en ny forskrift en gang i fremtiden, innebærer ikke at den foreslåtte forskriften kan regnes som midlertidig. Dette vil i realiteten innebære at kommunen vil ha ubegrenset med tid til å fastsette ny forskrift.

 Hjemmelsgrunnlaget

Den foreslåtte forskriften er ikke i tråd med hjemmelen i havne- og farvannsloven §§ 14 og 42. Det vises hovedsakelig til de to vedlagte høringsuttalelsene i den forbindelse, da Tønsberg kommunes vedtak lider av de samme mangler som Tjøme og Nøtterøy kommunes vedtak. Det er ikke foretatt en eneste konkret vurdering av aktuelle områder i kommunen, hvilket er i strid med hjemmelen.

Ved å henvise vannscootere til å kjøre 400 meter fra land, og å eller kun måtte benytte farleder som benyttes av bla. store ferger og lasteskip, skaper kommunen en uholdbar sikkerhetssituasjon for vannscooterførerne. Dette er stikk i strid med de sikkerhetshensynene som fremheves i hjemmelen i havne- og farvannsloven § 14.

 Delegasjonsvedtak til ordføreren

Punkt 2 i vedtaket fra kommunestyret lyder:

«Ordfører gis fullmakt til å vedta forskriften dersom det ikke framkommer vesentlig uttalelser i høringen

Denne typen formulering har jeg aldri vært borte i tidligere, og den er neppe i tråd med kommuneloven. I henhold til kommuneloven § 9 nr. 5 kan kommunestyret gi ordfører «myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning».

For det første gir regelen kun hjemmel til å delegere «å treffe vedtak i enkeltsaker», ikke den typen kvalifisert delegasjon som dette vedtaket gir. Enten må ordføreren få delegert myndighet til å fatte vedtak eller ikke, det kan ikke settes krav om at dette kun gjelder hvis det ikke fremkommer «vesentlig uttalelser» i høringen. Dette er altfor vagt.

Det er også en klar forutsetning om at heller ikke i enkeltsaker bør myndigheten delegeres i saker av «prinsipiell betydning». Forskriften er meget vidtrekkende, og forbud av denne typen er klart prinsipielle. Enhver avgjørelse bør derfor utsettes til neste kommunestyremøte.

Videre gir kommunestyrets vedtak kun en delegasjon av myndighet til ordføreren. Dersom det ikke er ordføreren, men en stedfortreder/konstituert ordfører som besitter vervet i sommer, kan ikke vedkommende vedta forskriften. Etter ordlyden er det kun ordføreren som kan fatte slikt vedtak. Om andre skulle kunne gjøre dette, måtte dette fremgått klart fra delegasjonsvedtaket.

Selv om delegasjonsvedtaket skulle følges, må dette høringssvaret klart anses som en «vesentlig uttalelse». Som det fremgår fra dette høringssvaret er den foreslåtte forskriften ugyldig grunnet til dels grove brudd på forvaltningsregelverket, og at den ikke er i tråd med hjemmelsgrunnlaget. Om ikke dette er en «vesentlig uttalelse», vet jeg ikke hva som skulle være det.

 Oppsummert

Den foreslåtte forskriften vil være ugyldig om den vedtas. Dette skyldes både brudd på saksbehandlingsreglene, jf. fvl. § 41, og at forskriften ikke er i tråd med hjemmelsgrunnlaget i havne- og farvannsloven §§ 14 og 42.

Kommunen må derfor trekke forslaget, og utrede saken på nytt. Etter å ha gjort det lovbestemte forarbeidet, må kommunen sende saken på ny høring, denne gangen med minst to måneders høringsfrist.

Som nevnt tidligere frykter vi at denne høringsrunden er lite reell. Vi håper imidlertid at kommunen kan vise at de faktisk har respekt for både forvaltningsretten og Stortingets vilje, og velger å ikke vedta den foreslåtte, ugyldige, forskriften.

Ved spørsmål eller behov for utdyping av de enkelte punkter kan undertegnede kontaktes per telefon eller e-post.

Med vennlig hilsen

Martin Tvedt

advokatfullmektig

Advokatfirma Lønnum DA