BERGEN KOMMUNE TIL KAMP MOT VANNSCOOTERE

0
581

Vannscooter: Fra den saklige siden.

Debatten rundt vannscooter har så smått blusset opp igjen, noen få kommuner har startet å se på behovet og mulighetene for å regulere vannscooter i sine sjøområder, etter at den nasjonale vannscooterforskriften ble opphevet 18 mai. De fleste kommuner har lagt denne saken vekk, da vannscooter i realiteten ikke er en utfordring og mulighetene for å diskriminere en type fritidsfartøy er meget begrensede og spesifikke om man leser og følger lovverket. Ikke at det stoppet Bystyret i Bergen kommune da de i iveren etter å gi MDG voksenpoeng ga grønn lanterne for å forby noe de mener handler om miljø, støy, fugledød og nedleggelse av turistnæringen. Se video fra bystyret her: Bergen Bystyre Web TV Sak 274

Banditter i våtdrakt eller dress

Er politikere som bryter loven eller ber om at lovverket skal brytes mindre banditter enn vannscooterførere som følger loven? Det er smått komisk, men mest frustrerende å lese BAś artikkel om den voldsomt viktige saken bystyret behandlet denne uken. «Flertall for å stoppe bråkende vannscooter-banditter» var den meget usaklige overskriften, pluss artikkelen fikk minst ett klikk og en ufortjent 5krone i abonnements betaling fra min side, men 5kroner var den ikke verdt. Det komiske og frustrerende er nivået på saklighet i debatten rundt vannscooter, og ikke uventet var den som vanlig totalt fraværende fra media og motstandernes side også i Norges Vannscooter hovedstad.

Banditter eller lovlydige sportsutøvere og forbilder?

Bergen vannscooterhovedstaden 

Bergen, har som eneste kommune i alle år hatt mulighet for å kjøre vannscooter, selv da det for resten av landet var totalforbud. Dette grunnet Hjellestad Jet ski klubb, en klubb som er prisbelønnet av Bergen kommune for sin innsats, der vannscooter og barneidrett har fostret Norges, Europa og Verdensmestre i idretten Aquabike. Bergen har også 3 landslagsutøvere i sporten og idrettslinjen har vannscooter som eget fag. Barn i alderen 5-16 år har i mange år hatt gleden av vannscooter, der trening, Norske og Nordiske konkurranser er avholdt i Bergen. Dugnad, søppel plukking i skjærgården som vist på TV2 og sjøvett har også stått i sentrum. I går ble disse barna og ungdommene og andre brukere av vannscooter av BA og Bystyret altså direkte og indirekte stemplet som banditter, ganske ufortjent. La oss være glade for at Hjellestad jet ski klubbs treningsområde fra tidligere er regulert av kommunen i en annen forskrift og at disse barna uansett ikke blir påvirket av denne saken.

Hjellestad Jet Ski Klubb er aktive i nærmiljøet. Her fra strandryddedag.

Useriøs debatt

Problemet i debatten om vannscooter har flere sider, mest problematisk er det at brukere av en fartøystype som utgjør ca.0,1% av landets fritidsbåt flåte blir alle stemplet som lovbrytere, miljøverstinger og dyremishandlere. Dette har selvsagt ikke rot i virkeligheten og får voksne politikere til å fremstå som meget useriøse for alle andre enn dem selv. Det er ikke typen fartøy du bruker eller eier som avgjør hvem du er og hva du gjør, det er føreren som avgjør det. Ikke utryddes landets bestand av ærfugl eller svaner ved synet av en vannscooter heller til tross for at dette benyttes som argument.

At ett bystyre drar alle brukere av en type fartøy over en kam er høyst useriøst og usaklig, slike holdninger burde voksne mennesker skamme seg over å fremme. Spesielt politikere og for så vidt media som burde heller undersøkt saken fra alle vinkler. De usaklige argumentene som ble benyttet i Bergens bystyre er de samme udokumenterte og selvmotsigende argumentene miljøorganisasjoner har benyttet i denne saken i lang tid. Ulempen er bare at disse argumentene ikke stemmer med virkeligheten, og langt mindre kan brukes som argumentasjon i henhold til Havne og farvannsloves krav når forskriften Bergens politiker elite i går bestilte at skal utarbeides. En slik forskrift med den ordlyden man ønsker seg kommer nok ikke til å bli utarbeidet av Bergen Havn, tross Båtstrand´s illusjon om at han nå har vunnet kampen mot vannscootere. Jeg kommer tilbake til hvorfor straks.

Løgnen om at 75% av landets kommuner er mot vannscootere

Norsk friluftsliv gikk i vår hardt ut med en Vannsccoter-analyse de hadde fått laget, der konkluderte de med at 75% av landets 426 kommuner var mot likestilling av vannscootere. Også Bergen kommune bruker dette som referanse i sine saksdokumenter. Dette er ikke annet en ren løgn og manipulering av data. Undersøkelsen og dataene finner på på Norsk Friluftslivs hjemmesider. Tallene viser at man fjernet 43% av de innkommende svarene fra de 123 kommunene som faktisk svarte. Dette fordi de meddelte at de ikke har noen formening om saken, eller ikke har behandlet den. Kun 1/3 av landets kommuner svarte, og når man fjerner nesten halvparten av disse svarene fordi de ikke passer ens egen agenda er man på tynn is. Langt færre svar kom inn til den faktiske høringen om oppheving av vannscooterforskriften. De fleste kommunene hadde altså ingen innvendinger mot Klima og Miljødirektoratets anbefaling og å likestille vannscootere. Ikke at det hindret media og organisasjoner i å spre denne useriøse saken som ren fakta til det ganske land. La oss slå fast, hverken Erling Lae eller hans undersåtter i Norsk friluftsliv trenger å søke noen toppstilling i Statistisk sentralbyrå med det første. Det stille flertall må også tas med i beregningene. Bergen kommune burde skamme seg over å benytte denne saken i sin saksbehandling.

Nei til forbud i Oslo og på Nesodden

Selv en av landets mest høylytte vannscooter motstander Nesoddens ordfører Nina Sandberg (AP) innrømmet i sommer at vannscooter ikke bråker mye, og helt klart ikke mer enn andre fartøy. Men de kan svinge raskt påpekte hun! Altså er vannscootere meget manøvrerbare, og sett i Havne og farvannslovens lys er altså vannscootere ett av de bedre fartøyene vi har på sjøen, og det blir derfor håpløst å skulle bruke dette som argument mot kun vannscooter. Nesodden kommune hadde i august forslag til ordensforskrift ute på høring, Kystverket krysset der effektivt vekk alle punkter mot vannscooter med sin røde penn. Og drømmen om vannscooterforskrift rundt Nesodden og i hele Oslofjorden fikk fra vår side ett helt forventet og klart signal om at diskriminering av vannscooter ikke er mulig i praksis.

Skjermdump TV2
Skjermdump TV2: Nina Sandberg og Lan Berg til kamp mot vannscootere

Oslo kommune har også vedtatt ønske som samme forbud mot vannscooter som Bergen vedtok denne uken. Lan Berg (MDG) og Geir Lippestad (AP) fikk sist uke brev tilbake fra OSLO HAVN KF som hadde sett på saken for dem, med ordre om å lage forskrift med forbud mot vannscooter i Oslo kommune. Dette skriver Oslo Havn KF, som anbefaler generell fartsforskrift om man har behov for regulering av kommunens farvann:

”Hovedbegrunnelsen (til Oslo bystyre) for å innføre forbud mot vannscootere er i all hovedsak rettet mot støy og den manøvreringsevnen disse har slik at de enkelt kan komme seg inn på grunne områder og områder man ikke ønsker særlig ferdsel. Det er også mange andre fartøy som støyer tilsvarende eller mer enn vannscootere. Støyen økes i tråd med farten, og andre fartøyer kan ha vel så høyt støynivå som vannscootere – og i like stor grad brukes som «leketøy». Det finnes også fartøyer med omtrent lik manøvreringsevne som vannscootere. Blant annet finnes det ribber med en form for vannjetmotor – som har tilsvarende manøvreringsevne, men med annet styresett.(Disse fartøyene er nå definert som vannscootere i Produksjonsforskriften for fritidsfartøy)  Vår oppfatning er derfor at det er vanskelig og uheldig å innføre særregulering overfor særskilte fartøystyper. Man bør i så stor grad som mulig søke å ha felles regelverk som gjelder for alle som ferdes på sjøen. Fartsreguleringer vil også gjøre det mindre attraktivt å drive unødig kjøring av både vannscooter og andre fartøy.  

Oslo Havn KF sier nei til vannscooterforbud

Må følge loven

Det er i all hovedsak via Havne og farvannsloven det er mulig for kommunene å regulere ferdsel på sjøen, det er også det departementet og Kystverket har gitt veiledning om. Det ingen politikere ser ut til å ha fått med seg er derimot det Samferdselsdepartementet, Kystverket, KS, Norges Vannscooterforbund og selve loven sier om kravene som må innfris for at en regulering er lovlig. Behovet for reguleringen og området det er «påkrevd» at man må regulere, må dokumenteres i en «konkret vurdering». Skal en spesifikk type fartøy reguleres må den altså fravike kravene i loven på en annen måte enn alle andre fartøy gjør.

Eksempelvis kan det være seilbrett eller kiter som kan komme i konflikt med havnevirksomhet innerst i Bergen havn fordi det ikke er enkelt å manøvre under alle forhold. I så fall kan man forby seilbrett innerst i Bergen havn, men ikke i hele kommunen.

Seilbrett i havneområder
Seilbrett i havneområder kan eksempelvis reguleres i ordensforskrift.

Vannscootere får i slik sett høyere poengsum som fartøystype en de fleste andre fartøy i Havne og farvannsloven. Vannscootere støyer mindre, er mer miljøvennlige og har bedre manøvreringsevne enn de fleste fartøystyper. Det er altså ikke uten grunn at Kystverket sier følgende om kommunenes muligheter til regulering av bare vannscooter.

«Kommunene må kunne dokumentere at vannskuteren er farligere og mer miljøfiendtlig enn andre redskaper på sjøen, og det vil de få problemer med, Thor Messel, Kystverket.» 

Det også er viktig å se på hvordan man drømmer om å forby vannscooter. Kommunene som så langt har vedtatt forskrifter har kopiert bestemmelsen i den opphevede nasjonale forskriften. Den sa at vannscooter kun fikk kjøre 5knop om de var nærmere land enn 400m. I ordensforskrifter har kommunene ikke lov til å vedta bestemmelser om hastighet på sjøen. Dette må gjøres i fartsforskrift og så godkjennes av Kystverket. De vedtatte forskriftene i Vestfold er med andre ord ugyldige og nulliteter. Fylkesmannen behandler disse forskriftene med lovlighetskontroll nå, med avgjørelse før jul. Dette handler altså om jus, ikke politikk som mange har fått det for seg.

I tillegg er det ikke tillatt å ta inn bestemmelser som allerede er regulert i andre lovverk. Og all ferdsel på sjøen er i praksis allerede regulert slik at trygghet for alle ved og i sjø og vann enkelt kan håndheves av politiet, dette for alle typer fartøy.

Det er meget skremmende og gjentatte ganger se og høre politikere som refererer til det som blir skrevet i media om mulighetene for regulering, ikke hva loven sier eller å lese all tekst i veiledningene fra myndighetene. Kun de setninger som passer ens egne synspunkt. At departementet og Kystverket skriver en setning eller to med trøstetekst der det kan se ut som man kan gjøre som man vil mot vannscooter, gjør ikke at hele teksten de skriver ikke trenger å leses, det samme gjelder loven. Vår anbefaling, les alt og tolk det du leser nøytralt eventuelt søk veiledning. annscooter er definert som fritidsfartøy, båt klasse C og fremdeles kalle vannscootere som kan brukes av opp til tre personer til mange formål for leketøy bevitner ikke om annet enn inkompetanse. Hensynet til badende, padlende, fugler og miljø er for øvrig allerede regulert, noe ekstra lovverk kun for en fartøystype som nå er sidestilt med alle andre fartøystyper er altså ikke påkrevd. Kystverket sier om akkurat det til Nesodden følgende:

«Slik problemstillingen blir fremstilt synes det mer å være et håndhevings problem en et behov for ytterligere reguleringer.»

Misbruk av kommunale ressurser

Bergen og noen få andre kommuner bruker altså verdifull tid og ressurser på å behandle en MDG styrt oppmerksomhets kampanje mot en fartøystype. Når man i tillegg bruker usanne og udokumenterte argument, ofte basert på synsing og fordommer mister man all respekt, det burde man snart forstå. Vannscootere kan blant annet ikke kjøre på land, selv om Nesodden og Norsk ornitologisk forening hevder dette. Det man heller bør se på om det er ett eventuelt behov for å regulere fart for alle typer fartøy i kommunenes havner og farvann. Dette vil da gjelde store som små fartøy. Det er også den generelle anbefalingen fra alle seriøse parter i denne saken. 

Men akkurat det sitter nok litt lengre inne for å akseptere for eiere av landets over 800 000 fritidsfartøy, og blant de finnes det vel en og annen politiker også. Noe forundret er vi over at Båtstrand hevder at man kan høre bølger og måker langs kysten, men ikke når vannscootere «dundrer» forbi. Finnes det kun vannscootere i Bergens kommunes farvann og ingen andre typer fritidsfartøy? Svaret er nei, jeg har med selvsyn sett hasardiøs kjøring med båt i Bergen. Og ser man på antall vannscootere opp mot antall andre typer fritidsfartøy er det nok langt mer naturlig og effektivt å fokusere bruk og fart for alle typer. Det gir faktisk havne og farvannsloven rom for å regulere. 

Noe frislipp har det aldri vært eller blitt for vannscootere, vannscootere har nå like mange lover og forskrifter å forholde seg til som alle andre fartøy, men den farlige 400m sonen er nå ophevet. For 2018 sesongen viser tallene og uttalelsene fra politiet at vannscooter ikke er en utfordring. Og i Bergen spesifikt er det «enorme» klage antallet på 13 meldinger i 2016 halvert i 2017 uttaler politiet.  Alle vil nok ikke like vannscooter i vårt land, det får vi akseptere. Men vi må kunne forvente at alle følger loven, det gjelder brukere av vei, vann, luft og bane, men også politikere.

Christian Hammernes

Leder Norges Vannscooterforbund.